Fugletur til Sør-Afrika II (2009)

Vår første tur til Sør-Afrika er allerede beskrevet på denne bloggen (link). Denne turen ga mersmak - og bare fire år etterpå var vi tilbake, denne gangen med meg som reiseleder for NOF Travel og et reisefølge på tilsammen 19 personer (inkludert to sjåfører og guide). Turen kom i stand på litt kort varsel - og var på mange måter et resultat av politisk uro på Madagaskar - og avlysning av en tur som var planlagt dit.

Oss med vår guide, David, i tåkeregnskogen Magoebaskloof, Limpopo, Sør-Afrika, 2009

Turopplegget denne gang fokuserte fullt og helt på nordøstlige Sør-Afrika, og delstatene Limpopo, Mpumelanga og Kwa-Zulu Natal. I tillegg besøkte vi så vidt Lesotho. Vi startet med Limpopo og områdene i nord. Her er vi på grensen til Kalahari i nordvest, og får med oss tåkeregnskogen igjen, før vi kjørte inn i Kruger Nasjonalpark nok en gang. Som tidligere ble dette en utrolig fin opplevelse - vi bare liker oss der! Denne gangen var vi helt i nord - opp til et sted som heter "Crooks Corner" der vi har treriksrøysa til Sør-Afrika, Mozambique og Zimbabwe. Og et nesten sub-tropisk klima med betydelig mer vegetasjon. Derfra dro vi gjennom parken sørover, jeg kommer tilbake en gang med en egen artikkel om alle opplevelsene i Kruger!

Afrikansk savenne elefant, Punda Maria, Kruger NP, Sør-Afrika, 2009

Så kjører vi opp i fjellene i Mpumelanga, til en av verdens største og dypeste ravineområder, Blyde River Canyon. Et flott område med mange spennende fugler, spesielt gode observasjoner av svalefalk ble en opplevelse her. Videre kjørte vi gjennom de siste restene med original gressteppe, for å bli kjent med blåtrane og en rekke spesielle og tildels endemiske piplerker og lerker.

Blyde River Canyon, en av verdens dypeste, Mpumalanga, Sør-Afrika, 2009

Turen ble avsluttet med to svært spesielle opplevelser. Først nede ved kysten på grensen mot Mozambique. Her er et stort park- og våtmarksområde som heter iSamangaliso nasjonalpark, med laguner og milevis med urørte sandstrender i delstaten Kwa-Zulu Natal. Vi var også inne i uMkhuze parken like ved med fantastiske vannhull og tilhørende dyreliv. Ute ved kysten lå vi en natt i den lille dovne kystbyen St Lucia. Her var havet fullt av hai, og strendene hadde flodhester og krokodiller. Ikke et sted å bade altså, men du verden så flott å få føle at en ser kysten av Afrika slik den engang var!

Hele NOF Travel gruppen på Blythedale Beach, sør for St Lucia, Kwa-Zulu Natal, Sør-Afrika, 2009

Siste del av turen ble lagt til Lesotho. For å komme dit kjørte vi opp Sani Pass, en kjerrevei vi brukte fire timer på mellom grensestasjonene, altså stemplet ut av Sør-Afrika og ikke inne i Lesoth. Endelig oppe ble vi møtt av en liten grensepost, fjell i nesten 3000 meters høyde og snøstorm. Og bønder som under enkle kår drev med budskapen sin, og fyrte i jordhyttene sine uten piper (røyken sev ut fra taket jevnt fordelt...) Alle ble iskalde - man har bare ikke med seg (nok) vinterklær til Afrika.

Øverste del av Sani Pass, i tett snøvær, på grensen mellom Lesotho og Sør-Afrika, 2009

Som vanlig ble det mange dyre- og fugleopplevelser. På denne turen fikk vi se leopard for første gang, og også de andre store dyrene var på plass i tildels stora antall i Kruger. Det ble nesten 400 fuglearter på turen, en rekke spesialiteter og andre som er "vanlige" - men som vi så første gang på denne turen. Håper at noen av bildene utfyller inntrykkene fra turen.

Malakittsolfugl, en stor og vakker solfugl, i hagen der vi bodde, Himeville under Sani Pass, Sør-Afrika, 2009

Link til første srtikkel om Sør-Afrika:
http://fugletur.blogspot.no/2011/12/fugletur-til-sr-afrika-i-2005.html

Her er komplett turrapport fra NOF Travel med masse fuglebilder:
http://www.naturogfritid.no/bilder/Artsrapport_NoF_Travel_RSA_2009_web.pdf

Link til SanParks sider om Kruger NP: http://www.sanparks.org/parks/kruger/

Etosha National Park - Namibia

Etosha..., smak på ordet, hele stedsnavnet gir en sus av afrikansk mystikk og villmark! Sjelden har vi gledet oss mer til å komme til et nytt sted - og de høye forventningene ble nesten innfridd!

Området er preget av den enorme saltsletten sentralt i nasjonalparken, som er enormt stor og dekker ca 1/4 av parken. Nasjonalparken er på størrelse med Oppland fylke om en tar med utvidelsen mot Atlanterhavet som nylig er åpnet for allment besøk, og områdene rundt (unntatt i nord) er også svært tynt befolket og viltet vandrer i praksis fritt inn og ut av parken flere steder, men holdes i området på grunn av tilgangen til vann.

Tørt og varmt! Løvene passer på vannhullet, utenfor Okaukuejo Camp, Etosha NP, Namibia 2012.

Ordet Etosha kommer fra gamle stammespråk, og skal bety noe slikt som "great white place" og er helt klart knyttet opp til beskrivelsen av selve salt-sletten. Området er ellers preget av tørr savanne som beveger seg over i krattskog og skog, men sistnevnte er det lite av unntatt i tilknytting til de få vassdragene.

Dyrelivet i området er rikt - og veldig lett tilgjengelig - da ansamlingene rundt vannhullene er store og avgjørende for å overleve, i alle fall i tørketiden (det kan komme en del regn i perioden januar - mars). Alle Afrikas store og kjente dyr er i området, og dette var første sted jeg fikk sett begge neshorn artene på tett hold og studert forskjellene.

Namaquasandhøne - Namaqua Sandgrouse, utenfor Namutoni Camp, Etosha NP, Namibia 2012

Fuglelivet var ikke så spesielt som kanskje andre steder i Namibia, men en del småfugler som lerker blir jo helt spesialiserte arter i slike områder. Ellers var det også rikt fugleliv rundt vannhullene, alt fra struts til hubroer og ørner, sandhøner og trapper, ørn og vadefugler. Masse å se på.

Akasieugle - African Scops-Owl, på dagkvist inne i Halali Camp, Etosha NP, Namibia 2012

De mest spesielle leirene vi var i må ha vært Okaukuejo og Namutoni. Den førstnevnte på grunn av et svært spesielt vannhull, svakt opplyst hele natten, et sted det ble umulig å gå og legge seg rett og slett. Vanligvis kommer mørkret i Afrika tidlig - og det hele er "slutt", men her tok det aldri slutt, nye fuglearter og pattedyr viste seg stadig frem. Fantastisk.

Kveldssteming Okaukuejo Camp, Savanneørn, Koritrappe og Svartryggsjakal, Etosha NP, Namibia 2012

Namutoni hadde rikt med vann, og det var nok hovedgrunnen til at dette var et gammelt tysk fort! Hit kom de uten å møte mange lokale stammer, dette var utposten mot nordøst i det gamle (kortlivede) Tyske Sørvest-Afrika, her møtte de bantu-stammene som fortsatt utgjør lokalbefolkningen i de mer fruktbare områdene helt nord i Namibia. Tilbake står altså et fort som nå er leir og overnattingsplass inne i nasjonalparken.

Hvorfor ikke helt fornøyd? Sant å si var vi der helt i slutten av tørketiden, vi kunne bokstavelig høre og se regntiden komme mot oss nordfra. Det er veldig varmt og veldig tørt. En god del dyr, blant annet mange av de store pattedyrene (elefanter, antiloper) hadde trukket nordover for å møte regnet. Så det ble noen transportetapper uten så mange dyr og opplevelser som til andre årstider. Vi var der sent i november.

Men alt i alt, opplevelsene rundt vannhullene i denne parken er virkelig verdt en tur om du får anledning.

De offisielle web-sidene til parken finner du her: http://www.etoshanationalpark.org/

English version: http://natureandtravelexperiences.blogspot.no/2014/09/etosha-national-park.html